VERSIFICATOR

VERSIFICATOR – et samarbeid mellom menneske og maskin 

Fra konsert på Bergen kjøtt 25. februar 2023

Datagenerert musikk møter renessanse-madrigaler i en konsert med vokalensemblet Tabula Rasa. 

Komponist Juan Vassallo har de siste årene utviklet en gruppe dataprogrammer i prosjektet «Versificator». Dataprogrammene er med på å skape komposisjoner i form av partitur musikere kan lese og fremføre. 

Verket «Versificator» fremføres denne kvelden sammen med engelske madrigaler fra renessansen. Renessansestilen har sin definerte mekanikk. Stilen er basert på regler som setter begrensninger for hvilke melodiske bevegelser som er mulige. Også i madrigalene følger musikken teksten nært, men der versificator-programmet følger formen i språket bruker madrigalkomponistene meningsinnholdet til å generere musikk. Konserten Versificator er en undersøkelse av forholdet mellom musikk og språk, og mellom menneske og maskin. Hvordan kan vi sameksistere? Utfylle hverandre? Hvem bestemmer egentlig over hvem? 

PROGRAM:
Fyer Fyer – Thomas Morley (1557-1603)
Versificator (render 3) sats I og II – Juan Vassallo (1984-)
The Alphabet (improvisasjon) 
Dainty fine bird – Orlando Gibbons (1583-1625) 
Come woeful Orpheus – William Byrd (1540-1623) 
The Alphabet (improvisasjon) 
Too much I once lamented – Thomas Tomkins (1572-1656)
The Alphabet (improvisasjon) 
Sweet Day – Owain Park (1993-)

Om verket «Versificator» (Juan Sebastian Vasallo):
I dette verket blir George Orwells «versificator» – en obskur, fiktiv enhet som genererer sanger automatisk (omtalt i romanen «1984») – metaforisk omgjort fra å være en fremmedgjørende og kunstnerisk prekær maskin, til et system som kan gjøre det lettere for en komponist å utforske nye forhold mellom musikalske strukturer og lydmaterialitet. 

«Versificator» genererer først en tekst. Teksten høres engelsk ut, men er uforståelig. Lydene tilhører språket, men settes sammen på en måte som ikke former eksisterende ord. Andre deler av programmet tar utgangspunkt i teksten og oversetter den språklige informasjonen til musikalske elementer som tonehøyde og rytme, basert på visse regler. Slik er verket en undersøkelse av de strukturelle sammenhengene mellom musikk og språk. Vasallo ser på dataprogrammene som samarbeidspartnere i komposisjonsprosessen. Stykket er ikke bare komponert ved hjelp av datamaskinen, men sammen med den. Algoritmene har tatt flere valg som har betydning for det musikalske resultatet, selv om komponisten har satt sammen det endelige verket. Er det en vesentlig forskjell mellom den kreative prosessen til disse dataprogrammet og mennesket som samarbeider med dem? Er det noen grunn til å si at maskinen ikke kan være kreativ?

Gjennom filosofiske perspektiver på trans- og posthumanisme og kybernetikk, kan datamaskinens rolle som verktøy for musikalsk komposisjon anses å ha potensiale til å utvide komponistens kreative prosess. Under dette premisset blir dataassistert komposisjon en prosess som skjer gjennom sammenstillingen mellom menneskelige aktører og teknologiske artefakter, og denne assosiasjonen kan potensielt resultere i nye, interessante og verdifulle kunstneriske verk.

Konserten er støttet av:
MEP minnefond
Kulturrådet
Komponistforeningen
Griegakademiet